The Norwegian language has approximately 300 000 words whereas the English language has about 1 million words. No wonder I sometimes, or more often than sometimes, find myself in lack of words. The words to describe a situation, how I'm feeling or certain expressions are too often lacking. I often turn to the English language for support, which is amusing for most, but it's either that or me not completing the sentence.
Aftenposten recently announced a feature article competition with the subject "the Norwegian language". The winner writes figuratively about the stage between being sick and healthy and how the words to explain the pre- and post-cancer stages are non-existing. It's called "De stumme plagede" ("The dumb troubled").
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
.jpg)
Til det norske språks forsvar, eller: Et slikt innlegg må vel helst besvares på norsk!
ReplyDeleteDet er antagelig rett at engelsk kan skilte med flere ord enn norsk. Rett nok skal det også nevnes at det er vanskelig å telle antall ord i norsk. Nynorsk har omlag 30% flere ord enn bokmål. De ymse ordlister, som Tanums store rettskrivningsordbok, Bokmåls- og Nynorskordboka og Riksmålsordboken, inneholder høyst varierende antall ord. Engelsk har nok likevel, med sin sammensetning av ord fra anglosaksisk, germansk og romansk, et betydelig høyere antall.
Gjør det engelsk rikere enn norsk? Mon det.
De akademisk disponerte vil kanskje sammenligne kjente forfattere og således oppdage at forfatterskaper som Ibsens, Wergelands og Hamsuns alle gjør bruk av langt flere ord enn Shakespeares. Jeg er også overbevist om at Eilev Groven Myhrens fabelaktige verk Ringdrotten, en oversettelse av Tolkiens The Lord of the Rings, gjør seg nytte av flere ord enn originalskriften.
Gjør det Ibsens ellers Myhrens forfatterskap rikere enn Tolkiens og Shakespeares? Mon det.
Rent personlig (og språk er nettopp personlig!) tør jeg mene at norsk åpner for mer kreativ, fargerik og kanskje mer nyansert språkførsel enn engelsk. Et ganske lite eksempel kan illustrere det: Et ord som «solvegg» er i utgangspunktet enkelt - det er sammensatt av de helt ordinære ordene «sol» og «vegg» - men åpner likevel et vell av følelser og konnotasjoner hos en leser vel bevandret i norsk. Likeså med ordene «faderhånd», «dagdrøm», «duggfrisk» og utallige andre. Utallige, fordi jeg etter egen inspirasjon selv kan lage meg nye ord som passer mitt språk og mitt budskap. La meg, for eksempelets skyld, lage ordet språkvakker, og bruke det: Herværende blogg er språkvakker, selv på engelsk. Et ord ble akkurat til og språket ble, om leseren skulle sette pris på det, rikere.
Din språkvenn,
-Berge
Du har et godt poeng, min venn. Dog oppfatter eg det slik at den gjengse nordmann synes å drive gjenbruk av ord og begir seg ikke ut på en språklig reise, som du så herlig illustrerer med et språkvakkert innlegg.
ReplyDeleteLa oss sørge for at de fine finesser som ligger en tanke for godt skjult i det norske språk brukes hyppigere. La kreativiteten flomme! For min del kjenner jeg "duggfrisk" er et fortryllende ord jeg skal bli bedre kjent med :)